Biosikkerhet i oppdrettsanlegg: Beste praksis og innovative løsninger
Dykker ned i effektive rutiner og ny teknologi som holder sykdom i sjakk og styrker bærekraften i havbruk.
Biosikkerhet er en av de viktigste nøklene til å sikre stabilitet og lønnsomhet i havbruksnæringen. Likevel blir det ofte sett på som et sideprosjekt – noe som tas opp først når et sykdomsutbrudd oppstår. Ved å jobbe systematisk og langsiktig med biosikkerhet, bygger man en sterk kultur som er i stand til å forebygge smitte, oppdage utfordringer i tide og håndtere uforutsette hendelser på en strukturert måte. Dette gagner både fiskehelse, økonomi og omdømme.
En robust biosikkerhetskultur handler ikke bare om å lage regler og rutiner, men om å forankre et felles tankesett i hele organisasjonen. Det starter med å forstå hva som gjør et anlegg sårbart: Hvordan kommer fisken inn i anlegget? Hvordan håndteres avfall og dødelighet? Hvilke rutiner finnes for rengjøring av utstyr og merder? Hvor sårbart er et anlegg for smitte utenfra – både via mennesker, fartøy og annen infrastruktur?
Når disse spørsmålene er besvart, er neste skritt å utvikle tydelige retningslinjer for hvordan hverdagen skal se ut for alle i organisasjonen. Enten det er daglig rengjøring, smittesluser eller planlegging av transport, bør det alltid være klart for den enkelte hvorfor rutinene er innført, og hva som kan skje hvis de ikke følges. Jo mer konkret og forståelig rutinene er, desto lettere blir det for ansatte å ta eierskap til biosikkerhetsarbeidet.
En viktig grunn til å satse på biosikkerhetskultur er at det reduserer risiko for sykdomsutbrudd og dermed store økonomiske tap. Sykdommer som sprer seg raskt kan føre til massiv utslakting, nedetid, bruk av medikamenter og i verste fall midlertidig stenging av hele anlegget. Selv mindre utbrudd kan påvirke produksjonssyklusen og føre til kostbar forsinkelse i vekstfasen.
Ved å ha gode rutiner for forebygging og tidlig varsling, kan man unngå mange av disse fallgruvene. Resultatet blir en mer forutsigbar drift, der man slipper å avsette like mye kapital til krisehåndtering. I stedet kan man bruke ressursene på langsiktig utvikling, som investering i nytt produksjonsutstyr eller kompetanseheving blant de ansatte.
Mange selskaper innfører rutiner uten at de nødvendigvis blir en levende del av hverdagen. Forskjellen på en “papirhaug” og en kultur ligger i holdningene og engasjementet til dem som jobber på anlegget. Dersom biosikkerhet kun omtales i formelle dokumenter, mens folk flest føler at det forsinker arbeidet deres eller virker unødvendig, er det lite sannsynlig at tiltakene får full effekt.
For å skape en robust biosikkerhetskultur er det avgjørende at de som jobber der faktisk forstår hensikten bak hver eneste rutine. Hvorfor er det viktig å skifte arbeidstøy mellom ulike lokaliteter? Hvordan kan smitte overføres via fartøy hvis mannskapet ikke følger rutinene? Jo mer kunnskap og eierskap de ansatte har, desto større er sjansen for at de tar ansvar og holder fokus på forebygging i det daglige.
Fiskesykdommer er sjelden noe som kun berører ett anlegg om gangen. For at bransjen skal vokse på en bærekraftig måte, er det derfor viktig med åpenhet og samarbeid på tvers av selskaper og regioner. Deler man erfaringer og data om smittevern, gir det større muligheter til å oppdage begynnende problemer i tide. Samarbeid med forskningsmiljøer og myndigheter kan dessuten gi verdifull innsikt i nye utfordringer – som endringer i miljøforhold, nye sykdomstyper eller resistens mot behandling.
Mange anlegg velger å innføre digitale verktøy for å samle informasjon om alt fra daglige sjekkrunder til overvåking av vannkvalitet. Dette kan gjøre det enklere å få oversikt, utføre risikovurderinger og dele resultater med andre som jobber i samme felt. Selv om tekniske løsninger ikke erstatter menneskelig kompetanse og engasjement, gir de en struktur som kan sikre at ingen detaljer blir glemt i en travel hverdag.
En robust biosikkerhetskultur vil over tid gi flere fordeler:
Havbruksnæringen er i stadig utvikling, og biosikkerhet kan ofte virke komplekst. Likevel vil et stødig rammeverk og et godt samarbeid på tvers av fagområder gjøre at alle parter føler seg tryggere. Enten det handler om å oppdatere rutiner etter nye forskningsfunn, eller trene opp nye ansatte i regelverk og praksis, er det helheten som avgjør suksessen. Å bygge en levende kultur for biosikkerhet tar tid, men gevinstene – i form av mindre risiko, bedre fiskehelse og styrket omdømme – er vel verdt innsatsen.
DESS AS er et selskap dedikert til å styrke biosikkerheten i havbruksnæringen.
Les mer om DESS AS her →
